Hopp til innholdet
Bygningsfysikk og lønnsomhet

Hvordan belegget virker — og hva det sparer

Prinsippet

Bo varmere, fyr mindre.
Isoler smartere, ikke tykkere.

PScoat endrer ikke huset, men stopper varmeovergangen på overflaten.

Varmeveien kan enkelt forstås som en seriekobling av motstander. Jo større den totale motstanden er, desto mindre varme kan overføres ved samme temperaturforskjell.

Klassisk isolasjon

Rsi RVegg ↑mer isolasjonsmateriale Rse

Motstanden i bygningsdelen økes med ekstra isolasjonstykkelse.

PScoat

Rsi RVegg ↑+ konduktivitet R*se ↑Overflate

PScoat endrer varmeovergangen på den utvendige overflaten, og dermed varmeveien.

Forskjellen er synlig umiddelbart: Klassisk isolasjon øker bare motstanden i bygningsdelen. PScoat endrer i tillegg varmeovergangen gjennom konveksjon og stråling på den utvendige overflaten.
Fysikken, forklart mer i detalj
20 °C
Innvendig rom Romluften avgir varme til veggoverflaten.
0 °C
Uteluft Den utvendige overflaten avgir varme til omgivelsene.
RsiInne
Veggmateriale
RseUte
1

Varmeovergang inne

Romluften overfører varme til veggoverflaten. Denne overgangen har sin egen termiske motstand. Den beskrives med Rsi.

2

Varme gjennom materialet

Deretter strømmer varmen gjennom veggmaterialet. Motstanden avhenger blant annet av λ og materialtykkelsen.

3

Varmeovergang ute

Til slutt må varmen overføres fra den utvendige overflaten til omgivelsene utenfor. Denne andelen beskrives med Rse.

Forenklet beregningseksempel 10 cm betong – hvorfor overflaten kan være overraskende relevant for den totale varmeveien.

① Bare materialet

Vi ser først bare på det 10 cm tykke betonglaget.

Rbetong = d / λ = 0,10 / 2,0 = 0,05 m²K/W
U = 1 / R = 1 / 0,05
U = 20 W/(m²K)

Dette er bare betraktningen av den rene materialledningen. Varmeovergangene på de to overflatene er ikke inkludert.

② Hele varmeveien

Nå tar vi også med varmeovergangene på innvendig og utvendig overflate.

Rtotal = Rsi + Rbetong + Rse = 0,13 + 0,05 + 0,04 = 0,22 m²K/W
U = 1 / 0,22
U ≈ 4,55 W/(m²K)

I dette forenklede eksempelet bidrar overflatemotstandene betydelig til den totale varmemotstanden.

Termisk sett slutter ikke en vegg ved overflaten.

U-verdien beskriver hele varmeveien: fra rommet, over den innvendige overflaten, gjennom bygningsdelen, over den utvendige overflaten og ut til omgivelsene.

Forenklet:

Rtotal = Rsi + Rmateriale + Rse
U = 1 / Rtotal

Hvorfor brukes likevel en fast Rse-verdi i beregningen?

I den standardiserte U-verdiberegningen kan de faktiske varmeovergangsforholdene ikke beregnes fullstendig på nytt for hver bygning, hver time, hver vindhastighet, hver overflatetemperatur og hvert strålingsmiljø.

Derfor arbeider bygningsfysikken i standardberegningen med definerte referansebetingelser og normerte overflatemotstander.

EN ISO 6946

Standarden fastsetter metoder for å beregne varmemotstanden og varmeovergangskoeffisienten til bygningsdeler, og bruker til dette standardiserte randvilkår og overflatemotstander.

Den ofte brukte verdien Rse = 0,04 m²K/W er derfor en normativ referanseverdi for standardberegningen – ikke en universell naturlov som forblir nøyaktig lik under alle reelle utendørsforhold.

Og nettopp her blir det interessant for overflatebelegg.

Når de termiske egenskapene til en utvendig overflate endres, er det ikke bare et ekstra materiallag som endrer seg. Også overflatens termiske randvilkår i forhold til luft, stråling og solstråling kan endre seg.

Det avgjørende spørsmålet er derfor ikke bare: «Hvor tykt er laget?» Men også: «Hvordan endrer hele varmeveien seg?»

Budskapet er ikke «varmere», men «ut av muggkriteriet».

Avgjørende for et eksisterende bygg er ikke komfortverdien, men temperaturen på overflaten mot rommet. Ligger den under muggkriteriet etter DIN 4108-2, vokser det mugg — uavhengig av hvor godt det varmes. Snittet viser begge tilfeller på samme vegg.

Bygningsdelssnitt av en 24 cm tykk massiv teglvegg med temperaturforløp uten og med innvendig beleggVannrett snitt gjennom veggen, fra venstre til høyre: uteluft, 15 mm utvendig puss, 24 cm massivt teglmurverk, 15 mm innvendig puss, 1 mm belegg (sterkt overhøyd fremstilt), innluft. Pusslagene og murverkslagene er i målestokk innbyrdes, bare belegget er overhøyd. Den loddrette aksen viser temperaturen fra −5 °C til 21 °C. Den stiplede kurven gjelder uten belegg, den heltrukne kurven med belegg; begge kurvene er i tillegg merket direkte og kan derfor ikke skilles bare på fargen. Uten belegg faller temperaturen fra 21 °C romluft til 13,0 °C på innvendig overflate og ligger dermed under muggkriteriet på 13,2 °C og bare 0,1 K over duggpunktet på 12,9 °C. Med belegg er innvendig overflatetemperatur 19,7 °C og ligger 6,5 K over muggkriteriet. Begge overflatetemperaturene er målt på objektet, ikke på prøvestand under normerte forhold. Forløpet inne i bygningsdelen er tilbakeregnet derfra med R_si = 0,13, R_se = 0,04 og 0,015 m²K/W per pusslag og er ikke målt noe sted; hele den målte differansen er regnemessig tilordnet beleggsplanet. Det betyr at den pussede flaten bak belegget regnemessig ligger på −2,1 °C i stedet for 13,0 °C - kondens i bygningsdelens tverrsnitt skal derfor vurderes separat etter DIN 4108-3 og besvares ikke av denne tegningen.−505101520°CMuggkriterium 13,2 °C · beregningsverdi iht. standardDIN 4108-2, f_Rsi = 0,7, ved −5 °C / 21 °CDuggpunkt 12,9 °C · beregningsverdi iht. standardved 21 °C romluft og 60 % RF19,7 °C13,0 °CFaresone under 13,2 °COverflate under muggkriterietBelegg 1 mm · overdrevet fremstiltUtendørsluftMurverk 24 cmInnendørsluftUtvendig puss 15 mmInnvendig puss 15 mmuten belegg · 13,0 °Cstiplet kurve · feltmåling, dokumentasjon utestårmed belegg · 19,7 °Cheltrukket kurve · feltmåling, dokumentasjon utestårute −5 °C · inne 21 °C · 60 % RF · veggoppbygging: 24 cm massivt tegl + 15 mm kalksementpuss
G1 - Bygningsdelssnitt med temperaturprofil. Budskapet er ikke «varmere», men «ut av muggkriteriet»: uten belegg ligger innsideoverflaten med 13,0 °C under muggkriteriet på 13,2 °C, med belegg med 19,7 °C klart over.
Overflatetemperaturer 13,0 °C og 19,7 °C: Feltmåling på en boligblokk i betongskjelettbygging. Forutsetning ute -5 °C / inne 21 °C / 60 % r.f. Målt på objektet, ikke på prøvestand under normerte forhold.
Duggpunkt 12,9 °C og muggkriterium 13,2 °C: Regneverdi etter norm - duggpunkt etter Magnus-formelen for 21 °C og 60 % r.f., muggkriterium etter DIN 4108-2 med f_Rsi = 0,70 ved -5 °C ute og 21 °C inne.
Alle øvrige temperaturer i bygningsdelen (−2,5 / −1,6 / 12,1 °C uten, −4,6 / −4,5 / −2,2 / −2,1 °C med belegg): regneverdier, tilbakeregnet fra de to målte overflatetemperaturene med R_si = 0,13, R_se = 0,04 og 0,015 m²K/W per pusslag. På disse stedene ble det ikke målt.
Den målte differansen er her fullt ut tilordnet beleggsplanet - en modellforutsetning, ingen materialverdi. Av det følger regnemessig en kaldere pusset flate bak belegget (−2,1 i stedet for 13,0 °C); kondens i tverrsnittet skal vurderes særskilt etter DIN 4108-3 og besvares ikke av denne tegningen.
Målestokk: pusslagene og murverkslagene er tegnet i målestokk innbyrdes (1,5 enheter per mm). Bare beleggtykkelsen på 1 mm er fremstilt overhøyd slik at sjiktet forblir synlig.
Verdier som tabell
Temperaturer i bygningsdelens tverrsnitt, forutsetning: ute −5 °C · inne 21 °C · 60 % r.f. · veggoppbygging: 24 cm massiv tegl + 15 mm kalksementpuss
PosisjonTemperatur uten beleggTemperatur med beleggReferanseverdiGrunnlag
Uteluft−5,0 °C−5,0 °Cingen grenseverdi (fastsatt forutsetning)Fastsatt forutsetning, ingen måling.
Yttre overflate (utvendig puss)−2,5 °C−4,6 °Cingen grenseverdiRegneverdi – tilbakeregnet fra de to målte overflatetemperaturene via sjiktmotstandene. Ingen måling på dette stedet.
Overgang utvendig puss / murverk−1,6 °C−4,5 °Cingen grenseverdiRegneverdi – tilbakeregnet fra de to målte overflatetemperaturene via sjiktmotstandene. Ingen måling på dette stedet.
Overgang murverk / innvendig puss12,1 °C−2,2 °Cingen grenseverdiRegneverdi – tilbakeregnet fra de to målte overflatetemperaturene via sjiktmotstandene. Ingen måling på dette stedet.
Pusset flate mot rommet (under belegget)13,0 °C (= innvendig overflate, intet belegg til stede)−2,1 °Cingen grenseverdi; kondens i tverrsnittet skal vurderes særskilt etter DIN 4108-3Regneverdi – følge av modellforutsetningen om at hele den målte differansen tilordnes beleggsplanet. Ingen måling på dette stedet.
Innvendig overflate (mot rommet)13,0 °C19,7 °CDuggpunkt 12,9 °C / muggkriterium 13,2 °CFeltmåling av overflatetemperaturen på objektet. Grenseverdier: regneverdi etter norm.
Innluft21,0 °C21,0 °Cingen grenseverdi (fastsatt forutsetning)Fastsatt forutsetning, ingen måling.

Virkemekanismen: stråling i stedet for tykkelse

Et sjikt på 1 mm kan ikke bygge opp nevneverdig isolasjonsevne gjennom tykkelsen. Virkningen går via emissiviteten: en overflate som utstråler mindre varme, holder seg varmere. Det er samme lav-E-effekt som på en belagt isolerrute.

Strålingsbalanse: emissiviteten til standardpuss og PowerSmartCoat sammenlignetTo halvbilder side om side, hvert med en loddrett veggkant og en vifte av piler som fremstiller varmeutstrålingen inn i rommet. Til venstre standardpuss med en emissivitet på ca. 0,90 (litteraturverdi): ti tykke piler, utstrålt effekt 100 prosent som referanseverdi. Til høyre PowerSmartCoat med en emissivitet på 0,25: bare tre tynne piler, utstrålt effekt ca. 28 prosent. Antall piler koder størrelsen på utstrålingen. Det sammenlignes ved samme overflatetemperatur; den samlede effekten på bygningsdelen avhenger i tillegg av konveksjon og varmeledning.StandardpussEmissivitet ca. 0,90Litteraturverdi for mineralsk puss10 pilerutstrålt effekt, relativberegnet, grunnlag: litteraturverdi100 %PowerSmartCoatEmissivitet 0,25Systemdata PSC 250 T3 pilerutstrålt effekt, relativberegnet ut fra emissiviteteneca. 28 %Sammenligning av emissivitet ved lik overflatetemperatur.Den samlede effekten på bygningsdelen avhenger i tillegg av konveksjon og varmeledning.
Figur G2: strålingsbalanse og emissivitet. Fremgangsmåte: sammenligning av utstrålt effekt etter Stefan-Boltzmann, effekten er proporsjonal med emissiviteten. Forutsetning: samme overflatetemperatur, samme flate, samme omgivelser; den relative utstrålingen er 0,25 delt på 0,90, altså ca. 28 prosent. Verdien 0,90 for mineralsk puss er en litteraturverdi, verdien 0,25 stammer fra våre systemdata. Fremstilt er en lav-E-effekt, altså en lavere varmeutstråling fra overflaten.
Verdier som tabell
Utstrålt effekt ved samme overflatetemperatur, i forhold til standardpuss lik 100 prosent.
OverflateEmissivitetrelativ utstrålingGrunnlag
Standardpuss, mineralskca. 0,90100 %Litteraturverdi for mineralsk puss
PowerSmartCoat0,25ca. 28 %Systemdata PSC 250 T

Regnestien: relativ utstråling er lik emissivitet delt på 0,90. Grafikken koder størrelsen via antall piler, ti mot tre, slik at forskjellen kan telles også ved fargesvakhet og i svart-hvitt-utskrift. Sammenligning av emissivitetene ved samme overflatetemperatur. Den samlede effekten på bygningsdelen avhenger i tillegg av konveksjon og varmeledning.

Low-E-sjikt
praktisk talt usynlig Low-E-belegg

Det er heller ikke cellplast i vinduet ditt.
Men et belegg.

Det har vært standard i 30 år.

Moderne energiglass bruker såkalte Low-E-belegg.

Disse ultratynne, praktisk talt usynlige lagene endrer de termiske egenskapene til glassoverflaten og reduserer særlig utvekslingen av langbølget varmestråling.

Dermed forbedres U-verdien for hele vinduet med omtrent 50 % – selv om selve belegget er ekstremt tynt.

Det avgjørende prinsippet: Varmebeskyttelse skapes ikke bare ved å plassere mer materiale mellom varmt og kaldt. Også egenskapene til en overflate kan påvirke hvordan varme overføres mellom bygningsdelen og omgivelsene.

Teknisk bakgrunn: U.S. Department of Energy beskriver uttrykkelig Low-E-belegg som et tiltak for å redusere U-faktoren. U.S. Department of Energy – Low-E og vinduers ytelse

Eksperimentet

250 °C → 45 °C

En oppvarmet rustfri stålplate – én gang ubehandlet, én gang belagt med PScoat.

Rustfri stålplate på aktivert kokeplate · kontaktmåling

Reell bygningsmåling

Effekten av en endret overflate –
Målt.

Det avgjørende spørsmålet er ikke om et tynt belegg teoretisk kan fungere. Avgjørende er hva som faktisk måles på den virkelige bygningsdelen.

In situ-U-verdimåling med bare 0,5 mm PScoat

Målt på den virkelige bygningsdelen over et flere timer langt måleforløp – ikke som et øyeblikksbilde.

0,5 mmBeleggtykkelse
PScoat – in situ-U-verdimåling med 0,5 mm belegg: forløp for U-verdi, veggtemperatur, inne- og utelufttemperatur

Opprinnelig måleforløp: U-verdi, veggtemperatur, inneluft-temperatur og uteluft-temperatur over hele måleperioden.

Belegg0,5 mmmålt oppbygning
stabilt måleområde≈ 0,12–0,18W/(m²K), avhengig av målepunktet
Målevarighet≈ 12 hkontinuerlig måleforløp

Hva viser denne målingen?

U-verdien ble fastslått på den virkelige bygningsdelen over et lengre tidsrom. Måleforløpet viser hvordan den beregnede U-verdien, etter innsvingningsfasen, holder seg i et lavt område over lengre tid.

Dermed ser vi ikke bare på en enkelt temperaturverdi, men på det tidsmessige forløpet av varmeovergangen under reelle forhold.

Slike målinger er ikke bare utført én gang med PScoat. Effekten er gjentatte ganger undersøkt og reprodusert på forskjellige bygninger og bygningsdelsoppbygninger.

Påstanden er målbar.PScoat forklares ikke bare med en teoretisk materialverdi. Den avgjørende størrelsen er den termiske effekten på den faktiske bygningsdelen – og nettopp denne effekten kan måles.
Vil du vite hva dette betyr for bygningen din?Beregn først hvilket system som passer til bygningen din.
Beregn min bygning
Varmebildesammenligning

Slik ser endringen ut på varmebildet.

Den U-verdien som tidligere ble målt på den virkelige bygningen, vises også i den termiske fremstillingen av fasaden.

Varmebilde av fasaden før belegningen
Før

Klart synlig varmeavgivelse

De oppvarmede bygningsflatene trer klart frem mot de kaldere omgivelsene på varmebildet.

Varmebilde av fasaden etter belegningen
Etter

Fasaden smelter termisk sammen med omgivelsene

Etter belegningen er den tidligere klart fremtredende fasadeflaten vesentlig mindre fremtredende på varmebildet.

Spesielt tydelig: Områder som ikke er belagt ennå – som ved takoppløftet og ved inngangspartiet – trer fortsatt frem. Varmebildeopptaket viser dermed forskjellen mellom allerede behandlede og fortsatt ubehandlede flater umiddelbart.
Lønnsomhet

Regn etter for bygningen din

Hva effekten betyr for huset ditt, viser energikalkulatoren: Skriv inn adressen, så beregnes fasade og tak ut fra kart- og flybildedata, sammen med kostnader, besparelse og tilbakebetalingstid.

Til energikalkulatoren

For utførende bedrift

Teknisk databladAlt som teller på byggeplassen.

Påføring, forbruk, bruksbegrensninger, etterbehandling og merking — i den rekkefølgen de trengs på byggeplassen.

Grunnlag Alle opplysninger stammer fra vår systemhåndbok PSC 250 T. Der en deklarert nøkkelverdi ligger bak, står den under linjen. For klassifisering, førstehjelp og avfallshåndtering gjelder i tillegg det gjeldende sikkerhetsdatabladet.

System
PSC 250 T — grunning ECB BASIC B, funksjonssjikt BUILD, avslutning ECO OUTSIDE
Status
Systemhåndbok versjon 1.0, utgave juni 2026
Beholdermerking
Batch og minste holdbarhet står på etiketten på den leverte beholderen.
1,2 mmTotal tørrfilmtykkelse
3Lag i fast rekkefølge
maks. 120 barAirless-sprøytetrykk
5–30 °CTemperaturområde for luft og underlag
under 80 %relativ luftfuktighet
24 månederHoldbarhet i uåpnet spann

Blokk 01 — Påføring

Rekkefølge, verktøy og tider. Alle tidsangivelser gjelder for klimaforholdene som er nevnt i blokk 03 nedenfor; kaldere eller fuktigere forlenger hver tørketid.

Veiledning i bevegelse

Lag for lag til ferdig vegg

Underlagca. 1,2 mm
1 / 6

Skjematisk fremstilling, lagtykkelser ikke i målestokk. Påføringsmetode iht. systemhåndboken: fortrinnsvis Airless-sprøyting, alternativt pensel eller rull med luvlengde 8 til 14 mm. Tidene gjelder for +5 til +30 °C og under 80 % relativ luftfuktighet.

Påføring i etapper

  1. Kontroller underlagetFukt under 4 %, betong under 2,5 %
  2. GrunningECB BASIC B, ca. 0,1 mmderetter 2 til 3 t
  3. Funksjonslag, strøk 1BUILD, 0,5 mmderetter 4 til 8 t
  4. Funksjonslag, strøk 2BUILD, 0,5 mmderetter 4 til 8 t
  5. SluttstrøkECO OUTSIDE, 0,1 til 0,2 mmderetter 24 t herdetid

Tider fra systemhåndboken PSC 250 T, gjelder for +5 til +30 °C og under 80 % relativ luftfuktighet; kaldere eller fuktigere forlenger alle tider.

Underlag

Bæredyktige mineralske og porøse underlag: betong, sement, murverk, stein, puss, uglasert keramikk, gipsplate, eternitt, betongtakstein, tre og tjærepapp — også gamle bygg helt opp til verneverdige fasader, så lenge underlaget er bæredyktig gjennomgående.

Forutsetning: tørt, fast og bæredyktig, fritt for løse deler, olje, fett, støv, mugg, salt og løse gamle belegg. Fremgangsmåte: syns- og tørkeprøve for sanding, skrape- og bankeprøve for hulrom, ved tvil heft- eller rutenetttest på grunningen.

Forbehandling

Fjern løse og ikke-bæredyktige gamle belegg, rengjør flaten, tett feilstedene. Mål underlagsfuktigheten: under 4 %, i betong under 2,5 %.

Fremgangsmåte: fuktmåling med egnet måleinstrument; ved tvil vent til underlaget er klart for belegg. Forutsetning: utbedringer må være gjennomtørket før påføring.

Grunning

PSC 250 T ECB BASIC B, bruksferdig, ca. 0,1 mm. Herding ca. 24 timer, kan overbehandles etter 2 til 3 timer uten sliping.

Forutsetning: ingen fortynning er planlagt; bland hele beholderens innhold grundig før bruk. Grunningen er forutsetningen for heft for alle påfølgende sjikt og kan påføres direkte på korroderte, men stabile overflater.

Grunnlag: Systemdata PSC 250 T

Påføringsmåte

Fortrinnsvis airless-sprøyting. Alternativt pensel eller rull med 8 til 14 mm luvlengde.

Forutsetning: bare disse påføringsmåtene er godkjent. Andre metoder endrer sjikttykkelsen og dermed beleggets funksjon.

Airless — dysestørrelse

Velges etter sprøyteutstyrsprodusentens angivelse og etter produkt. Utstyrsfilteret skal fjernes før påføring.

Forutsetning: filteret må ut fordi belegget inneholder keramiske vakuum-nanosfærer — det ville holde dem tilbake og endre sprøytebildet.

Airless — sprøytetrykk

Høyst 120 bar.

Forutsetning: jevn avstand og overlappende baner slik at sjikttykkelsen forblir homogen. Høyere trykk øker oversprøyten og senker sjikttykkelsen.

Antall lag

Tre sjikt i fast rekkefølge: grunning, funksjonssjikt, avslutning. Funksjonssjiktet påføres i to arbeidsganger.

Forutsetning: antall lag følger av kravet til tørrsjikttykkelse, ikke av utseendet. Dekning er ikke noe mål på funksjon.

Våtsjikttykkelse per lag

Funksjonssjikt 0,5 mm per arbeidsgang. Grunning ca. 0,1 mm, avslutningsbelegg 0,1 til 0,2 mm.

Forutsetning: de to arbeidsgangene i funksjonssjiktet utgjør til sammen 1,0 mm. Utføres en av dem tynnere, mangler tykkelse i den ferdige oppbyggingen.

Grunnlag: Systemdata PSC 250 T

Tørrsjikttykkelse totalt

Ca. 1,2 mm over alle tre sjikt: grunning ca. 0,1 mm, funksjonssjikt 1,0 mm, avslutning 0,1 til 0,2 mm.

Forutsetning: gjelder for den fullstendige systemoppbyggingen. En delvis utførelse er ikke en tynnere oppbygging, men en annen.

Grunnlag: Systemdata PSC 250 T

Mellomtørking

Neste lag er mulig så snart overflaten er berøringstørr — etter ca. 2 timer. For funksjonssjiktet 4 til 8 timer.

Forutsetning: kan overbehandles uten sliping. Opplysningene gjelder for klimaforholdene i blokk 03; kaldere eller fuktigere forlenger hver tid.

Grunnlag: Systemdata PSC 250 T

Gjennomtørking / belastbarhet

Herding ca. 24 timer per sjikt, tørking minst 24 timer. Modningstid for den ferdige oppbyggingen 24 timer.

Forutsetning: det ferske belegget må beskyttes mot regn og frost i minst 6 timer.

Grunnlag: Systemdata PSC 250 T
Sjiktoppbygging i snitt, skjematiskTverrsnitt gjennom veggoppbyggingen. Fra innsiden og utover: underlag, grunning ECB BASIC B, funksjonssjikt BUILD i to arbeidsganger og avslutning ECO OUTSIDE. Klammeren til venstre går fra underlagets overflate til den ytre overflaten og angir dermed tørrsjikttykkelsen for hele oppbyggingen inkludert grunning. Fremstillingen er ikke i målestokk og inneholder ingen måleverdier.ca.1,2 mmTørrsjikttykkelse totaltAvslutning ECO OUTSIDEFunksjonssjikt, gang 2Funksjonssjikt, gang 1Grunning ECB BASIC BUnderlag / bygningsdel
Sjiktoppbygging i snitt. Tegningen viser rekkefølgen på sjiktene, ikke størrelsesforholdet mellom dem — de faktiske tykkelsene står i tabellen under. Sammenligningen i målestokk er tegnet på produktsiden.
Verdier som tabell
Sjiktrekkefølge og sjikttykkelser i systemoppbyggingen PSC 250 T
Pos.SjiktVåtsjikttykkelseTørrsjikttykkelseGrunnlag
1Underlag / bygningsdelikke aktueltikke aktueltingen måleverdi
2Grunning ECB BASIC Bca. 0,1 mmca. 0,1 mmSystemdata PSC 250 T
3Funksjonssjikt BUILD, 1. arbeidsgang0,5 mmtil sammen 1,0 mmSystemdata PSC 250 T
4Funksjonssjikt BUILD, 2. arbeidsgang0,5 mmtil sammen 1,0 mmSystemdata PSC 250 T
5Avslutning ECO OUTSIDE0,1 til 0,2 mm0,1 til 0,2 mmSystemdata PSC 250 T
—Sum belegg1,2 til 1,3 mmca. 1,2 mmSystemdata PSC 250 T

Blokk 02 — Forbruk og dekningsevne

Grunnlaget for enhver kalkyle. Forbruksverdiene er retningsverdier på glatt underlag; struktur, sugeevne og påføringsmåte endrer dem betydelig.

Materialkalkulator

Hvor mange spann trenger jeg?

Funksjonslag–
Grunning–
Sluttstrøk–

Spann à 18 liter. Veiledende verdier for glatt underlag fra systemhåndboken (funksjonslag 0,9 l/m², grunning 100 til 200 ml/m², sluttstrøk 0,18 til 0,30 l/m²), uten tillegg for svinn, overspray og tilslutninger. Forbruket blir bindende først på en prøveflate.

Forbruk per lag

Grunning 100 til 200 ml/m². Funksjonssjikt 0,9 l/m² over begge arbeidsgangene. Avslutningsbelegg 0,18 til 0,30 l/m² avhengig av sjikttykkelse.

Forutsetning: retningsverdier på glatt underlag. Struktur, sugeevne og påføringsmåte endrer dem betydelig; forbruket blir bindende først på en prøveflate.

Grunnlag: Systemdata PSC 250 T

Forbruk totalt

Ca. 1,2 til 1,4 l/m² for den fullstendige oppbyggingen av grunning, funksjonssjikt og avslutning.

Fremgangsmåte: sum av enkeltforbrukene fra linjen over. Forutsetning: uten tillegg for kapp, oversprøyt og tilslutninger.

Grunnlag: Systemdata PSC 250 T

Dekningsevne

En beholder på 18 liter funksjonssjikt dekker ca. 20 m². Grunning ca. 90 til 180 m², avslutningsbelegg ca. 60 til 100 m² per beholder.

Fremgangsmåte: beholderinnhold delt på forbruket per kvadratmeter. Forutsetning: det objektspesifikke forbruket skal fastslås på en prøveflate.

Grunnlag: Systemdata PSC 250 T

Beholderstørrelser

18 liter. Grunning 16,2 kg, funksjonssjikt 9,36 kg, avslutningsbelegg 16,2 kg per beholder.

Forutsetning: noter batchnummeret for hver beholder; ved flere batcher på én flate skal de blandes på forhånd (boxing).

Grunnlag: Systemdata PSC 250 T

Blokk 03 — Bruksbegrensninger

Begrensningene avgjør heft og filmdannelse. Underskrides en av dem, kan resultatet ikke utbedres, men må bygges opp på nytt.

Værvindu-sjekk

Kan jeg male i dag?

Godkjent

Grenser fra systemhåndboken PSC 250 T: luft og underlag +5 til +30 °C, relativ luftfuktighet under 80 %. En veiledning som verken erstatter kontroll på stedet eller prøveflaten.

Påføringstemperatur luft

+5 °C til +30 °C.

Forutsetning: under +5 °C dannes ingen sammenhengende film, over +30 °C tørker overflaten raskere enn dybden.

Grunnlag: Systemdata PSC 250 T

Temperatur underlag

+5 °C til +30 °C. Grunningen tåler inntil +45 °C overflatetemperatur.

Forutsetning: ikke arbeid på underlag i direkte sol over +30 °C, selv om lufttemperaturen ligger innenfor området.

Grunnlag: Systemdata PSC 250 T

Relativ luftfuktighet

Under 80 %.

Forutsetning: over dette forsinkes filmdannelsen så mye at mellomtørketidene ikke lenger gjelder.

Grunnlag: Systemdata PSC 250 T

Avstand til duggpunkt

Ikke deklarert separat. Avgjørende er underlagsfuktighet under 4 % (betong under 2,5 %) og relativ luftfuktighet under 80 %.

Forutsetning: håndboken fører ikke duggpunktavstand som egen grenseverdi. Den som arbeider etter den vanlige 3-kelvin-regelen, ligger innenfor de oppgitte grensene.

Ikke egnede underlag

PE, HDPE, PP, PTFE og andre plaster. Ikke-bæredyktige eller løse gamle belegg. Flater i direkte sol over +30 °C.

Forutsetning: ikke påfør ved forventet regn eller frost; beskytt det ferske belegget mot dette i minst 6 timer.

Grunnlag: Systemdata PSC 250 T

Prøveflate / forhåndsprøve

Kontroller på en objektets egen prøveflate før utførelsen.

Fremgangsmåte: prøveflate på originalt underlag, samme påføringsmåte, samme antall lag. Forutsetning: heft, utseende og faktisk forbruk fastslås på objektet, ikke ut fra databladet.

Grunnlag: Prosedyremerknad

Blokk 04 — Etterbehandling, lagring, avfallshåndtering

Hva som gjelder etter siste strøk: overbehandling, verktøy, restmengder og beholdere.

Overmalbarhet

Innenfor systemet uten sliping: grunning etter 2 til 3 timer, funksjonssjikt etter 4 til 8 timer, avslutning etter 2 til 3 timer. Avslutningsbelegget kan tones i RAL-farger i variantene COLOR og SPECIAL COLOR.

Forutsetning: fremmede belegg på den ferdige oppbyggingen er ikke godkjent — de endrer emissivitet og damppermeabilitet og dermed funksjonen.

Grunnlag: Systemdata PSC 250 T

Rengjøring av verktøy

Med vann, umiddelbart etter bruk.

Forutsetning: produktene er vannfortynnbare; inntørket materiale er vanskelig å fjerne.

Lagring og holdbarhet

24 måneder i uåpnet originalbeholder. Lagring og transport frostfritt ved +5 °C til +30 °C, beskyttet mot direkte sollys.

Forutsetning: åpnede beholdere skal brukes opp raskt; datoen på beholderen gjelder for uåpnet vare.

Grunnlag: Systemdata PSC 250 T

Avfallshåndtering

Tomme beholdere leveres til gjenvinningsinnsamling. Flytende rester hører ikke hjemme i avløpet, men leveres inntørket eller som spesialavfall til den kommunale gjenvinningsstasjonen.

Fremgangsmåte: den produktspesifikke avfallskoden etter den tyske avfallsforskriften finner du i avsnitt 13 i sikkerhetsdatabladet. Den gjelder produktspesifikt og ikke generelt for alle beleggmaterialer.

Blokk 05 — Sikkerhet og merking

Dette avsnittet erstatter ikke sikkerhetsdatabladet. For klassifisering, førstehjelp og avfallshåndtering gjelder utelukkende det til enhver tid gjeldende sikkerhetsdatabladet.

Sikkerhetsdatablad

Vi leverer sikkerhetsdatabladet etter forordning (EF) nr. 1907/2006 (REACH), vedlegg II, i den til enhver tid gyldige versjonen. På forespørsel får du det på forhånd.

Forutsetning: SDS-et må foreligge i bedriften før første påføring og inngå i risikovurderingen.

Merking av farlige stoffer

Klassifisering og merking følger CLP-forordningen (EF) nr. 1272/2008. Piktogrammer, signalord samt H- og P-setninger står på etiketten på den leverte beholderen og i avsnitt 2 i sikkerhetsdatabladet.

Forutsetning: avgjørende er alltid etiketten på den faktisk leverte beholderen.

Personlig verneutstyr

Vernebriller, hansker og verneklær. Ved sprøyting og i trange rom i tillegg åndedrettsvern, dessuten tilstrekkelig ventilasjon og avsug av sprøytetåken.

Forutsetning: ved sprøytepåføring og ved arbeid i lukkede rom gjelder andre krav enn ved rulling. Hanskemateriale og gjennombruddstid skal hentes fra avsnitt 8 i SDS-et.

VOC-opplysning

9,1 g/l for funksjonssjiktet, målt etter PN-EN ISO 11890-1. Systemverdien er høyst 10 g/l.

Fremgangsmåte: merking etter ChemVOCFarbV (gjennomføring av direktiv 2004/42/EF), med angivelse av kategori, grenseverdi og faktisk innhold.

Grunnlag: Systemdata PSC 250 T