Varmeledningsevne ved tynne belegg: slik leses lambda-angivelser
Hopp gjennom denne artikkelen
Ved et belegg på omtrent én millimeters tykkelse henger et varmebeskyttelsesargument på ett spørsmål: Hva refererer lambda-verdien seg til? Sammenhengen er enkel, varmemotstanden fremkommer som tykkelse delt på varmeledningsevne, R = d / λ. Ved sjikt i tidelsmillimeterområdet er det derfor hver forutsetning om tykkelse og målemetode som er med på å bestemme resultatet.
Tre veier, tre forskjellige utsagn
| Vei | Hva som bestemmes | Oppfølgingsspørsmål til angivelsen |
|---|---|---|
| Platemetode og varmestrømsmåler (DIN EN 12667, DIN EN 12664) | Varmemotstand for byggematerialer og byggeprodukter | Hvilken prøve, hvilken tykkelse, hvilken fuktighetstilstand? |
| Hot-Box-metoden | Varmemotstand for oppbyggingen, i IBP-forsøket med vertikalt innbygd isolasjon | Hvilken oppbygging, hvilken innbyggingsposisjon? |
| In-situ-måling (ISO 9869) | Varmemotstand og varmegjennomgangskoeffisient på bygningsdelen | Hvor lenge, under hvilke randbetingelser, hvilken utgangsverdi? |
Normene EN 12667 (produkter med høy og middels varmemotstand) og EN 12664 (tørre og fuktige produkter med middels og lav varmemotstand) fører normoversikten til Baunetz Wissen med utgaven 2001-05; den gjeldende versjonen må kontrolleres hos normforlaget.
At målemetoden forskyver resultatet, viser en undersøkelse fra Fraunhofer-instituttet for bygningsfysikk (Fraunhofer-Institut für Bauphysik) på IR-reflekterende isolasjonsfolier. Etter Hot-Box-metoden, der isolasjonen bygges inn vertikalt, ble verdien dobbelt så høy som i platemetoden, der isolasjonen bygges inn horisontalt og sammenpresset: 1,00 mot 0,5 m²K/W. Det er et annet produkt, men samme lærdom: Metode og innbyggingsposisjon hører til angivelsen.
Systemverdi i stedet for materialverdi
For PScoat-systemet oppgir tilbyderen ingen materialverdi etter EN 12667, men en ekvivalent systemverdi. CE-merkingen nevner Hotbox-metoden for dette og fastslår at verdiene er systemytelsesverdier og ikke svarer til varmeledningsevnen til et materiale i betydningen av EN 12667 eller EN 12664. På siden med dokumentasjon beskriver tilbyderen verdien som en systemverdi avledet av prøvestandforsøket for den prøvde sjikttykkelsen på 0,35 mm, som ikke lar seg overføre lineært til andre tykkelser.
Systemhåndboken går enda lenger. Systemytelsesverdiene er ikke dimensjonerende verdier for varmeledningsevne som kan brukes byggetilsynsmessig, og siden det ikke foreligger noe material-λ etter EN 12667/12664, lar systemet seg ikke uten videre sette inn i en U-verdiberegning. Også måleprotokollen PSC-U-2026-001 gir bare en avledet sammenligningsverdi og presiserer at den ikke er noen materialverdi bestemt i laboratorium.
Hva en tilbakeregning kan gjøre
En ekvivalent lambda-verdi oppstår ved at man ut fra en målt U-verdi bestemmer tilleggsmotstanden til sjiktet og deler den på tykkelsen: λ = d / (1/Uny − 1/Ugammel). I måleprotokollen gir dette for U = 0,20 W/(m²K) ved 0,5 mm en verdi på omtrent 0,000114 W/(m·K), fra det stabile målevinduet med U = 0,140 W/(m²K) derimot omtrent 0,000077 W/(m·K). En endring av U-verdien på 0,06 W/(m²K) forskyver altså resultatet med omtrent en tredjedel.
Verdien er dermed bare så pålitelig som tre inngangsstørrelser: den målte sluttverdien, den forutsatte utgangsverdien for veggen og tykkelsen. Siden med dokumentasjon gjelder den prøvde sjikttykkelsen på 0,35 mm, måleprotokollen 0,5 mm; hver verdi hører til sin tykkelse og sin bygningsdel. En lambda uten tykkelsesangivelse lar seg ikke sammenligne.
Fem spørsmål til et datablad
- Materialverdi eller systemverdi? Står prøvingsnormen oppgitt, for eksempel EN 12667 eller EN 12664?
- Hvor stammer verdien fra? Fra et prøvingsbevis, et Hotbox-forsøk, en prøvestand eller en feltmåling?
- Hvilken tykkelse og hvilken oppbygging hører til? Kan verdien overføres til andre tykkelser?
- Hvem har målt, og når? Ligger prøvingsrapporten ved, eller stilles den bare til rådighet «på forespørsel»?
- Er verdien en dimensjonerende verdi for dokumentasjon? For PScoat-systemet avkrefter håndboken dette uttrykkelig.
Også klasseangivelsene i databladet hører med; hvordan de leses, forklarer artikkelen Lese datablad: hva V- og W-klasser egentlig sier.
Kilder
- Baunetz Wissen: Normenübersicht Wärmedämmstoffe (normoversikt varmeisolasjonsmaterialer; DIN EN 12667, DIN EN 12664, ISO 8301/8302) – normutgaver ifølge oversikten, blant annet 2001-05
- Hauser/Kersken/Schade/Sinnesbichler: Experimentelle und theoretische Untersuchungen von Infrarot reflektierenden Dämmmaterialien (eksperimentelle og teoretiske undersøkelser av infrarødreflekterende isolasjonsmaterialer), Bauphysik 33 (2011), hefte 1 – Bauphysik 33 (2011), hefte 1, s. 33–42
- CE-Kennzeichnung PSC 250 T (EN 15824), Leistungserklärung Nr. PSC250T-2026-01 (CE-merking, ytelseserklæring) – 07/04/2026
- PScoat Nachweise: Prüfberichte, Messungen, Zertifikate (dokumentasjon: prøvingsrapporter, målinger, sertifikater) – status: 12.10.2026
- Systemhandbuch PSC-FAS-001 (systemhåndbok; kapittel 24: Bauphysikalische Einordnung & Grenzen – bygningsfysisk vurdering og grenser) – versjon 1.0, utgave juni 2026
- Wirkprinzip: Strahlung statt Dämmstoffdicke (virkeprinsipp: stråling i stedet for isolasjonstykkelse) – hentet 30.10.2026
- Was kann PScoat wirklich? (Infos) (hva kan PScoat egentlig?) – hentet 30.10.2026
- PScoat – In-situ-U-Wert-Messung, Technischer Messbericht PSC-U-2026-001 (teknisk måleprotokoll) – måleserie 06./07. september 2026
