Hopp til innholdet

Under duggpunktet om natten: kondens og alger på isolerte fasader

6 min lesetid

Alger på en nyisolert fasade ser ut som en isolasjonsfeil. Bygningsfysisk er det et overflateproblem: Det tynne ytterlaget i et WDVS (Wärmedämmverbundsystem, utvendig isolasjonssystem med puss) er termisk koblet fra det varme murverket og kjøles ned mot nattehimmelen. BauNetz Wissen fastslår at skadene ikke påvirker isolasjonssystemenes virkning; visuelt er de likevel ofte betydelige.

Hva som skjer på yttersiden om natten

Et WDVS skjermer de massive bygningsdelene termisk. Fordi det selv ikke har noen lagringsmasse, kjøles fasaden om natten ned under lufttemperaturen, framfor alt ved utstråling, og kondensvann slår seg ned. Ifølge Fraunhofer IBPs undersøkelser i Bausubstanz 2/2018 er klare netter avgjørende for dette; underskridelsen av duggpunktet om natten er da ofte bare noen få tideler av en grad.

Fraunhofer IBP har i 2001 vurdert på nytt friluftsmålinger på et prøvehus fra høsten 1994. Vestveggen hadde 80 mm WDVS på 240 mm kalksandstein (U = 0,41 W/m²K), sammenligningsveggene bestod av 365 mm porosert lettegl (U = 0,51 W/m²K). Månedene september og oktober ble vurdert.

Resultat: Overflatetemperaturen til WDVS-en falt på grunn av utstråling om natten under utelufttemperaturen, mens den på den sørvendte monolittiske veggen holdt seg over. Bare ved WDVS var det grunn til å regne med hyppig kondensdannelse om natten, ved de monolittiske veggene bare i unntakssituasjoner.

Fra kondensvann til algebelegg

Mikroorganismer etablerer seg når overflaten er vedvarende fuktig, og denne fuktigheten oppstår ifølge BauNetz Wissen for det meste ved duggdannelse. Avgjørende er etter dagens kunnskap ikke mengden kondensvann, men vannet som er tilgjengelig på overflaten for mikroorganismene, i hvert fall når veksten begynner. Den kritiske årstiden er høsten; om vinteren er det for kaldt, om sommeren for tørt. Kondensvann fører ifølge IBP i mange tilfeller først til begroing i forbindelse med regnvann som fester seg; duggdannelse og slagregn legges altså sammen.

  • Nord- og vestsider er særlig utsatt. At også den slagregnfattige nordsiden rammes, forklares ifølge IBP bare av duggdannelsen om natten.
  • Hydrofobe overpuss tar ikke opp vannet; det danner dråper og tørker svært langsomt av.
  • Over en plastplugg oppstår høyere varmestrømmer, og pussoverflaten tørker raskere der. Algene mangler livsgrunnlag på dette stedet, og pluggene tegner seg av.
  • Etter IBP-beregningen kunne varigheten av duggdannelsen bare forkortes tydelig med isolasjonstykkelser under 8 cm, noe forfatterne anser som umulig å gjennomføre.

Samtidig gjelder: De fleste utførte WDVS forblir uten skader. Bare en liten prosentandel viser begroing som gir grunn til reklamasjon.

Hva planleggere kjenner til som mottiltak

Tilnærming Prinsipp Vurdering
Biocider i puss og maling dreper mikroorganismer Virkestoffene vaskes ut og belaster miljøet; på værsiden er virkningen begrenset
Tykkere, hydrofil mineralsk puss mer lagringsmasse; hydrofile puss tar opp fuktigheten umiddelbart Måling etter en klar natt: på standard-WDVS med hvit maling nesten dobbelt så mye vann som på hvit tykkpuss; beregningsmessig høyst 20 % kortere underskridelse av duggpunktet
Mørkere fargetoner mer strålingsgevinst på dagtid beregningsmessig faller den mørke fasaden under duggpunktet nesten samtidig med den hvite; skjuler lett begroing
Latentvarmelagre (PCM) utlading ved fallende temperatur forsinker dannelsen av kondensvann beregningsmessig inntil 70 % mindre underskridelse av duggpunktet, i friluft bare virksomt i noen år
Superhydrofob silikonharpiksmaling vannet perler av IBP-testflater etter tre år: algeangrep ikke påvist, ved andre biocidfrie produkter svakt
Maling med lav emisjon (IR-reflekterende) mindre temperaturfall om natten se nedenfor
Takutstikk mindre slagregn skal avgjøres i samsvar med utformingskonseptet

Prosentangivelsene lar seg ikke sammenligne med hverandre. Verdiene for tykkpuss, IR-maling og latentvarmelagre er beregnede effekter for perioden september til oktober; måleverdien for tykkpuss stammer fra en morgen etter en klar natt. Den som vurderer et tiltak, bør derfor spørre etter randbetingelser og orientering og ikke etter det største tallet.

Lav emisjonsgrad: hva som ble målt

Tanken er fysisk enkel: Den som reduserer den langbølgede utstrålingen, reduserer temperaturfallet om natten. IBP-beregningen setter her en emisjonskoeffisient på 0,6 i stedet for 0,9; den beregnede overflatetemperaturen til WDVS-en holdt seg i den betraktede klare septembernatten hele tiden over duggpunktstemperaturen. Hva en emisjonsgrad faktisk betyr for bygningsdeler, plasserer artikkelen Hva emisjonsgraden beskriver.

I friluft viste tidlige malinger omtrent 50 % mindre kondensvann på vestfasaden, men mistet etter noen få måneder utseendet på grunn av forvitring av aluminiumsplatene og ble sølvaktige. To videreutviklede systemer, påført i slutten av 2011 og tre år senere, ble prøvd på vest- og nordvegg.

På nordveggen forkortet det beige-grå systemet varigheten av duggdannelsen i høstperiodene, bortsett fra den første, med omtrent 25 %, det blå-grå med 10 og 18 %. Det blå-grå systemet viste etter to års vær ingen forsølvingseffekt. Forfatterne konkluderer med at en reduksjon på omtrent 25 % kunne unngå de fleste problemene. En av de fire forfatterne er teknisk sjef i en malingsfabrikk.

Hvilke grenser en vurdering av utvendige overflater med varmebildekamera har, forklarer artikkelen Hva et varmebilde dokumenterer.

Hva som er uavklart

BauNetz Wissen bemerker at utviklingen av egnede tiltak mot alge- og lavangrep ikke er avsluttet. IBP-dataene er måleserier på ett sted i enkelte høstperioder, og virkningen avhenger av system, orientering og årets vær. For planleggingen betyr det: Et enkelt tiltak fjerner ikke risikoen; det reduserer varigheten av duggdannelsen og vanntilgangen. Uavklart er framfor alt hvilke av tilnærmingene som over ti år og mer holder mål på virkelige fasader.

Den som måler på objektet, må kjenne størrelsesordenen: Ved en underskridelse på noen få tideler av en grad avgjør målenøyaktigheten hva som kan sies. IBP kalibrerte hver enkelt føler før innbygging for sine friluftsmålinger.

Kilder

Les videre

Mer praksiskunnskap fra samme fagfelt.