Hopp til innholdet

Kuldebroer i eksisterende bygg: tillegg, dokumentasjon og typiske steder

6 min lesetid

En kuldebro er et lokalt avgrenset område av den varmeoverførende bygningskroppen der varmestrømtettheten er høyere enn i den uforstyrrede nabobygningsdelen. Det har to følger: Det går tapt mer varme, og overflaten på romsiden blir kaldere. Fra en relativ luftfuktighet på 80 % på overflaten er det fare for muggangrep. Loven behandler begge deler hver for seg, energitapet i balansen og overflaten gjennom minste varmebeskyttelse.

Hva loven regulerer, og for hvilke bygninger

§ 12 i Gebäudemodernisierungsgesetz (GModG, loven om modernisering av bygninger) består av én setning: En bygning skal oppføres slik at innflytelsen fra konstruktive kuldebroer på det årlige varmebehovet til oppvarming holdes så liten som mulig etter de anerkjente regler for teknikken og de tiltakene som i det enkelte tilfellet er økonomisk forsvarlige. Også § 11 om minste varmebeskyttelse retter seg uttrykkelig mot bygninger som skal oppføres. § 24 bestemmer at den gjenværende innflytelsen skal hensyntas ved bestemmelsen av det årlige primærenergibehovet, og viser for tillegg til DIN 4108 Beiblatt 2 i utgaven 2019-06.

For endringer på eksisterende bygninger inneholder § 36 ingen egen kuldebrosetning. Den krever at de berørte flatene av en fornyet yttre bygningsdel ikke overskrider U-verdiene i vedlegg 7. Tillegget blir relevant når en eksisterende bygning balanseres etter § 38. Dens Absatz 3 krever at §§ 22 til 30 følges ved beregningene, og til dem hører § 24.

Tre tillegg sammenlignet

Tilnærming ΔUWB i W/(m²K) Forutsetning
Flatt tillegg 0,10 ingen dokumentasjon; gjelder også når detaljene avviker fra eksemplene i Beiblatt
Kategori A 0,05 likeverdighetsdokumentasjon, bare kategori A bekreftet
Kategori B 0,03 alle detaljer svarer til kategori B
Detaljdokumentasjon beregnet samtlige kuldebroer simulert

Tillegget settes på hele omhyllingsflaten. Til størrelsesorden: Høyeste verdi for det spesifikke transmisjonsvarmetapet ligger etter § 38 Absatz 2 for en frittstående bolig inntil 350 m² bygningsnytteareal på 0,40 W/(m²K); ved vurderingen av eksisterende bygninger kan den overskrides med inntil 40 prosent. Et flatt tillegg på 0,10 beslaglegger regnemessig en fjerdedel av høyeste verdi, 0,05 en åttedel.

Hva likeverdighetsdokumentasjonen krever

Beiblatt 2 ble omarbeidet i 2019 og inneholder 399 utførelseseksempler i 27 tilknytningsgrupper, blant annet bunnplate, dekkeplate, vindustilslutninger, rullegardinkasser og tilslutninger til tak. Ifølge DIN Media er det rettet ved korrigering 1 fra 2025-02. Dokumentasjonen foregår i tre trinn:

  1. Detaljen stemmer billedmessig overens med normens mal; kravene overtas.
  2. Den avviker; da føres dokumentasjonen ved å stille varmemotstandene R for de enkelte sjiktene opp mot hverandre.
  3. Heller det lykkes ikke; da må dokumentasjonen føres regnemessig.

Avviker bare enkelte kuldebroer fra kategori B, beregnes disse og legges til tillegget på 0,03. Eksisterende detaljer som ikke stemmer med noen mal, havner dermed raskt hos den flate verdien eller enkeltberegningen.

To kjennestørrelser som man ikke bør forveksle

For å vurdere en kuldebro trenger man to størrelser som er uavhengige av hverandre: de ekstra varmetapene og overflatetemperaturen på romsiden. Tapene beskrives av kuldebrotapskoeffisienten, ved linjeformede kuldebroer i W/(mK), ved punktformede i W/K. Den lar seg bare beregne med kraftige dataprogrammer; i praksis henter man den fra kuldebroatlas.

Tillegget hører til den første størrelsen og midler over hele omhyllingen. Det sier ingenting om hvor kaldt det mest ugunstige stedet er. Etter Beiblatt 2 kan enkelte detaljer sløyfes i den energetiske betraktningen, forutsatt at minste varmebeskyttelse er oppfylt, for eksempel gjennomføringer med taksperrer eller åser, stikkontakter og kabelsliss, ventilasjonsrør eller enkelte dørtilslutninger i omhyllingsflaten på boligbygg.

Typiske steder i eksisterende bygg

Sted Årsak
Vindussmyg, overligger, rullegardinkasse Tverrsnittsendring i bygningsdelen; vindustilslutninger hører til de hyppigste kuldebroene
Sokkel, murfot Tilslutning av bunnplate og fundament til ytterveggen
Balkongplate utkragende bygningsdel gjennomtrenger isolasjonsplanet
Ytterhjørne geometrisk: I uisolerte romhjørner ligger overflatetemperaturen omtrent 2 til 3 K under den tilgrensende veggflaten
Plugger i utvendig isolasjonssystem med puss punktvis høyere varmestrømmer

Et gjennomgående isolasjonsplan på yttersiden reduserer ifølge BauNetz Wissen innflytelsen fra kuldebroer på en fornuftig måte. Bygningsdeler som balkongplater, attikaer eller konsoller som gjennomtrenger isolasjonsplanet, må termisk atskilles eller isoleres på alle sider. DIN 4108-2 viser direkte til dette; uten ekstra varmeisolerende tiltak er utførelse av termisk ikke atskilte bygningsdeler uakseptabel, skriver BauNetz Wissen. Der det bare kan isoleres fra innsiden, forblir de innbundne bygningsdelene et tema; se artikkelen om innvendig isolering i eksisterende bygg. Om et sted blir en muggrisiko, avgjør overflatetemperaturen på romsiden, som artikkelen om muggkriteriet viser.

For en registrering av eksisterende bygg følger av dette en enkel rekkefølge: først lokalisere stedene fra tabellen på bygningen, deretter for hver detalj kontrollere om en mal i Beiblatt passer, og først deretter fastsette om kategori A, kategori B, den flate verdien eller en beregning bærer for balansen. Den som begynner med den flate verdien, kan senere dokumentere detaljene enkeltvis og senke tillegget.

Åpent spørsmål: hvilken utgave som gjelder

§ 11 GModG nevner for minste varmebeskyttelse fortsatt DIN 4108-2: 2013-02. Ifølge DIN Media erstatter utgaven DIN 4108-2:2026-05 denne versjonen. Om og når loven overtar den nye utgaven, er åpent. For planleggere betyr det: Før en dokumentasjon bør man avklare hvilken utgave av normen, av Beiblatt 2 og av støttevilkårene som er avgjørende for tiltaket, og sette tillegget bare med den verdien som dokumentasjonen faktisk bærer.

Kilder

Les videre

Mer praksiskunnskap fra samme fagfelt.