Hopp til innholdet

Glaser-metoden etter DIN 4108-3: hva den beregner og hvor den slutter

6 min lesetid

Glaser-metoden besvarer nøyaktig ett spørsmål: Dannes det under fastsatte vinterbetingelser kondensvann i bygningsdelen på grunn av damptrykksdiffusjon, og kan det tørke ut igjen om sommeren? Den er kjernen i den regnemessige dokumentasjonsmetoden i DIN 4108-3 om fuktbeskyttelse. Den som leser et resultat, bør vite hva som går inn i beregningen, og hva som ikke gjør det.

To årstider, faste randbetingelser

Det regnes stasjonært, altså med konstante betingelser gjennom hele perioden. Kondensperioden varer 90 dager fra desember til februar, fordampingsperioden 90 dager fra juni til august. For sommeren er det ikke gitt noen utetemperaturer, bare damptrykk.

Periode Ute Inne
Kondensperiode (desember til februar) −5 °C, 80 % relativ fuktighet, 321 Pa 20 °C, 50 % relativ fuktighet, 1 168 Pa
Fordampingsperiode (juni til august) Damptrykk 1 200 Pa Damptrykk 1 200 Pa; i kondensplanene i yttervegger metningsdamptrykk 1 700 Pa

Verdiene i tabellen gjengir BauNetz Wissen som normative randbetingelser; siden oppgir ingen utgave. At slike verdier skifter mellom normutgaver, viser et tilbakeblikk: Fraunhofer IBP beskrev i 1999 for den daværende gjeldende normen fortsatt −10 °C utetemperatur over 60 dager. I dag foreligger DIN 4108-3 i utgaven 2024-03, som ifølge DIN Media erstatter utgaven 2018-10. Ved en dokumentasjon teller verdiene i den utgaven som er avtalt i prosjektet.

Ut fra sjiktoppbyggingen bestemmes temperaturene fra innsiden og utover, og ut fra dem metningsdamptrykket. Dette stilles opp mot forløpet av det faktiske damptrykket. Normen skiller etter plasseringen av de to kurvene mellom fire tilfeller, fra manglende kondensdannelse til utfelling i et helt område.

Resultatet er en balanse. Først bestemmes det om og i hvilket sjikt kondensvann dannes, og i hvilken mengde; deretter stilles fordampingsmengden om sommeren opp mot den. Det kontrolleres om kondensvannet som er tilført, kan tørke helt ut i fordampingsperioden, og hvor mye tørkereserve som gjenstår mot fuktighet som er tilført utilsiktet.

sd-verdiens rolle

sd-verdien er produktet av sjikttykkelsen i meter og stoffets diffusjonsmotstandstall μ; den beskriver hvor sterkt et sjikt motvirker fordamping av vann. Ved flersjiktede bygningsdeler bestemmes den sjikt for sjikt og legges sammen. Dermed bestemmer den hvor i tverrsnittet damptrykket faller, og om damptrykks- og metningskurven berører hverandre. For flate tretak formulerer BauNetz Wissen regelen at sd-verdiene i rekkefølgen av folier eller baner må avta fra innsiden og utover.

Av dette følger for praksis: Et sjikt med høy sd-verdi på yttersiden bremser tilbaketørkingen om sommeren, et på innsiden bremser damptilførselen om vinteren. Hvordan en beleggprodusent oppgir sd-verdien, viser artikkelen om V- og W-klasser i databladet.

Hva som regnes som uskadelig

  • Vannet som dannes om vinteren, må avgis til omgivelsene igjen i fordampingsperioden.
  • Byggematerialer som kommer i kontakt med kondensvannet, må ikke skades, for eksempel av soppangrep eller korrosjon.
  • I tak- og veggkonstruksjoner skal massen av kondensvann som dannes i alminnelighet være høyst 1,0 kg/m².
  • Inneholder bygningsdelen sjikt som ikke tar opp vann kapillært, gjelder høyst 0,5 kg/m². Dette gjelder blant annet folier, metaller, normalbetong samt mineralull og plastskum.

Ikke hver vegg må overhodet beregnes. Etter BauNetz Wissens fremstilling bortfaller dokumentasjonen for eksempel ved innvendig pussede yttervegger med godkjent utvendig isolasjonssystem med puss og ved innvendig isolering med innvendig puss opptil R ≤ 1,0 m²K/W, når oppbyggingen i tillegg har en sd,i-verdi på minst 0,5 m. Avgjørende forblir normteksten. Gebäudemodernisierungsgesetz (loven om modernisering av bygninger) nevner i § 11 for bygninger som skal oppføres fortsatt utgaven DIN 4108-3: 2018-10.

Hva beregningen ikke ser

Periodebalansemetoden er en sterkt forenklet dokumentasjonsmetode for diffusjonsprosesser. BauNetz Wissen nevner som ikke hensyntatt:

  • realistiske, varierende klimarandbetingelser,
  • økte fuktbelastninger, for eksempel fra byggfukt eller etter byggeskader,
  • påvirkning fra strålingsvarme,
  • fuktavhengige materialegenskaper som diffusjonsmotstand og varmeledningsevne,
  • fuktlagring og fukttransport ved sorpsjon og kapillærledning.

Likeledes utenfor er flytende vanns transport. Heller ikke konveksjon dekkes av diffusjonsberegningen: Gjennom lekkasjer på romsiden kan varm, fuktig innendørsluft strømme inn i konstruksjonen. Utjevningsfuktighet og brukeratferd mangler på samme måte. For klimatiserte bolig- eller boliglignende bruksformål gjelder normens regneforutsetninger uttrykkelig ikke.

Selve normverdiene, for eksempel −5 °C over 90 dager, framstår ifølge BauNetz Wissen ikke som realistiske i alle deler av Tyskland, men inneholder sikkerhetsmarginer.

Eksisterende vegger: der resultatet blir tynt

Ved en eksisterende vegg kjenner man ofte oppbyggingen og egenskapene bare omtrentlig, og veggen er sjelden så tørr som i regnemodellen. Metoden arbeider med faste verdier. Vann som kommer inn i veggen som slagregn eller ved kapillaritet, dukker ikke opp i beregningen; det følger av den manglende transporten av flytende vann.

Rekker den forenklede metoden ikke til for en tilstrekkelig nøyaktig vurdering, forutsetter DIN 4108-3 den hygrotermiske simuleringen etter DIN EN 15026. Den simulerer bygningsdelens oppførsel over flere år under realistiske klimarandbetingelser. Der eksisterende vegger skal isoleres innvendig, plasserer artikkelen om innvendig isolering i eksisterende bygg samspillet mellom dokumentasjon og WTA-faktaark (WTA: Wissenschaftlich-Technische Arbeitsgemeinschaft für Bauwerkserhaltung und Denkmalpflege).

Et bestått Glaser-diagram dokumenterer dermed at diffusjonen under normbetingelser forblir ukritisk. Det dokumenterer ikke at veggen er tørr, at lufttettheten stemmer, eller at slagregn holdes ute. Ved eksisterende vegger er beregningen bare så pålitelig som antakelsen om de eksisterende sjiktene.

Kilder

Les videre

Mer praksiskunnskap fra samme fagfelt.