Hopp til innholdet

Belegge fasade i kulde, fukt og dugg: hva databladet og VOB regulerer

6 min lesetid

På databladet har et fasadebelegg et ryddig bearbeidingsområde, på veggen har det vær. Avgjørende er sjelden lufttemperaturen ved middagstid. Det som teller, er overflatens tilstand i timene da det ferske sjiktet ennå ikke er gjennomtørket – og den avgjøres ofte om natten.

Hva fasaden gjør om natten

Isolerte fasader kjøles ned. Baunetz Wissen beskriver det for utvendige isolasjonssystemer med puss (Wärmedämmverbundsysteme) slik: De skjermer de massive bygningsdelene termisk, har selv ingen lagringsmasse og kjøles derfor om natten ned under lufttemperaturen ved utstråling; kondensvann slår seg ned på dem. Fraunhofer IBP beskriver den samme mekanismen i IBP-Mitteilung 438 (2004): Faller overflatetemperaturen under duggpunktstemperaturen til utenluften, fuktes veggen av kondensvann.

På to vestvendte fasader ble duggpunktstemperaturen underskredet tydelig lenger på en vegg med utvendig isolasjonssystem enn på en monolittisk konstruksjon. Som kritiske perioder for biologisk angrep på yttervegger nevner IBP høst og vår. For tidsplanleggingen er dette en slutning, ikke en normverdi: Den som belegger i overgangsmånedene, innretter påføringen bedre etter det målte forløpet av overflatetemperaturen enn etter værmeldingen.

Duggpunktet: regnestykket bak duggen

Duggpunktstemperaturen er ifølge Baunetz Wissen temperaturen der den relative luftfuktigheten når 100 %. Faller lufttemperaturen videre ved uendret fuktinnhold, dannes det kondensvann. Et regneeksempel fra samme fagportal: Ved 20 °C lufttemperatur og 50 % relativ luftfuktighet kondenserer luftfuktigheten på hver overflate som er kaldere enn 9,3 °C.

Lufttemperatur, overflatetemperatur og relativ luftfuktighet må derfor måles sammen, helst på det kaldeste og mest skyggelagte stedet på fasaden. En enkelt verdi som «det er ti grader» sier lite om dugg, fukt og tørking.

Hva databladet fastsetter

Grensene for temperatur, fuktighet og ventetider settes av produsenten av beleggsystemet, ikke av en allmenn tommelfingerregel. Tabellen viser hvilke størrelser som bør leses av i databladet eller systemhåndboken før arbeidet starter, og hvordan de kontrolleres på byggeplassen.

Størrelse Spørsmål til databladet Kontroll på byggeplassen
Lufttemperatur Nedre og øvre grense ved påføring og under tørking Termometer i skyggen, flere ganger i løpet av dagen
Underlagstemperatur Minste- og høyeste verdi på overflaten Overflatetermometer, nord- og sørside hver for seg
Relativ luftfuktighet Øvre grense ved påføring Hygrometer på stillaset
Avstand til duggpunktet Kreves det en minsteavstand? Finn duggpunktet ut fra lufttemperatur og luftfuktighet, sammenlign med overflatetemperaturen
Regn og dugg etter påføringen Fra når tåler sjiktet belastning? Værprognose, tidsplan for lagene, beskyttelse med stillasduk
Ventetid mellom lagene Avhengighet av temperatur og luftfuktighet Notere klokkeslett og betingelser for hvert lag

Slik kan en slik angivelse se ut: Det tekniske faktaarket for belegget PScoat, som driveren av dette nettstedet selger, oppgir som tilbyderangivelse for luft og underlag 5 til 30 °C ved under 80 % relativ luftfuktighet og tilføyelsen at kaldere eller fuktigere forhold forlenger alle tider. Det gjelder dette ene systemet. Det kan ikke overføres til andre produkter; hvordan man leser datablad, står i artikkelen Lese datablad: V- og W-klasser.

Hva VOB/B og VOB/C gjør ut av det

Om VOB gjelder, avgjør kontrakten. VOB/B er ifølge IHK Südlicher Oberrhein (status mars 2023; IHK er den tyske industri- og handelskammeren) ikke noen lovfestet norm som gjelder uavhengig av partenes vilje, men blir bare kontraktsbestanddel når partene avtaler den. Etter § 1 Abs. 1 VOB/B hører da også de allmenne tekniske kontraktsvilkårene (VOB/C) med til kontrakten.

For fasadebelegg er det framfor alt ATV DIN 18363 «Maler- und Lackierarbeiten – Beschichtungen» (maler- og lakkarbeider – belegg) og, ved pussarbeider, ATV DIN 18350 «Putz- und Stuckarbeiten» (puss- og stuckarbeider). DIN fører DIN 18363 i utgaven 2019-09 som gjeldende; den gjelder for belegging med lakk, malingsstoffer og andre beleggstoffer og inneholder et avsnitt «3 Ausführung» (utførelse).

VOB/C utgjør ifølge DIN den fastsatte minstestandarden, så fremt kontrakten ikke inneholder videre ytelsesavtaler. Normtekstene er betalingspliktige; den som vil sitere værgrenser fra ATV, trenger ordlyden i den kontraktsfestede versjonen. Tommelfingerverdier erstatter den ikke.

Fra VOB/B (versjon 2016, utgitt av forbundsbyggedepartementet) er fire steder viktige for været:

  • § 4 Abs. 2 Nr. 1: Oppdragstakeren utfører ytelsen på eget ansvar og skal da følge de anerkjente regler for teknikken.
  • § 6 Abs. 2 Nr. 2: Værforhold som man normalt måtte regne med ved avgivelsen av tilbudet, regnes ikke som hindring. Normalt vær berettiger altså ikke til fristforlengelse.
  • § 6 Abs. 1 og 4: Mener oppdragstakeren seg hindret, varsler han det uten opphold skriftlig. En fristforlengelse beregnes med et tillegg blant annet for forskyvning til en ugunstigere årstid.
  • § 4 Abs. 5: Fram til overtakelsen beskytter oppdragstakeren ytelsen sin mot skade; på oppdragsgiverens forlangende også mot vinterskader og grunnvann.

Melde betenkeligheter skriftlig

§ 4 Abs. 3 VOB/B krever at betenkeligheter mot den foreskrevne utførelsesmåten meddeles skriftlig uten opphold, om mulig allerede før arbeidene begynner. Den som presses til en frist der databladvinduet ikke nås, har her sitt redskap. Om en fristfastsettelse faller under «utførelsesmåte», avhenger av det enkelte tilfellet.

Følgen regulerer § 13 Abs. 3: Skyldes en mangel pålegg fra oppdragsgiveren, hefter oppdragstakeren likevel, med mindre han har gitt meldingen etter § 4 Abs. 3. Om oppbyggingen av et varsel om betenkeligheter ved underlaget, se Kontroll av underlaget etter VOB og BFS.

Forløpet på byggeplassen

  1. Les av databladvinduet før start: luft, underlag, relativ fuktighet, ventetider.
  2. Mål ved arbeidsstart og med faste mellomrom: lufttemperatur, overflatetemperatur, relativ luftfuktighet, og ut fra dem duggpunktet.
  3. Belegg bare så lenge verdiene ligger i vinduet og overflaten holder seg over duggpunktet; innrett tidsplanen for lagene mot kvelden og natten.
  4. Ved avvik: avbryt og varsle skriftlig om hindringen (§ 6 Abs. 1) eller betenkelighetene (§ 4 Abs. 3).
  5. Protokollfør verdiene med dato, klokkeslett, fasadeside og måleinstrument.

Værrisikoen ligger ved avtalt VOB/B normalt hos entreprenøren. Det som beskytter ham, er mindre værportalen enn en måleprotokoll og rettidig skriftlig varsel.

Kilder

→ Økonomisk planlegging av fasadebeskyttelse i eldre bygg

Les videre

Mer praksiskunnskap fra samme fagfelt.