Hopp til innholdet

Fasadesprekker: overbygge, armere eller utbedre – slik avgjøres det

5 min lesetid

«Hvor bred er sprekken?» er som regel det første spørsmålet og sjelden det som gir utslaget. Viktigere er tre andre: Hvor kommer sprekken fra, beveger den seg fortsatt, og trenger det vann inn gjennom den? Først deretter avgjøres det om maling er nok, om et armeringsnett er nødvendig, eller om årsaken krever byggearbeid.

Sprekktyper og årsakene deres

Sprekkbildet røper ofte årsaken. Tabellen sammenfatter hva Baunetz Wissen og Fraunhofer IBP fastslår om dette.

Sprekkbilde Typisk årsak Vurdering
Nettlignende sprekker i pussen på et utvendig isolasjonssystem med puss (Wärmedämmverbundsystem) Puss og isolasjonsplate utvider seg ulikt ved solinnstråling; armeringen svikter på grunn av mangelfullt materiale eller utilstrekkelig innstøping Armeringen skal normalt fange opp slike sprekker (Baunetz)
Sprekker langs fugene mellom isolasjonsplatene Kraftig ettersvinn i isolasjonsplatene Ifølge IBP systemspesifikt, men bare en optisk svekkelse
Hjørnesprekker (kerbsprekker) ved vindus- og dørhjørner, vinduskarmer og rullegardinkasser Spenningstopper ved åpninger Ifølge IBP ikke systemspesifikt, som regel å vurdere optisk
Vertikale og horisontale sprekker mellom vegg og dekke Deformasjonsforskjeller ved svinn, oppvarming eller svelling Kan unngås med bevegelsesfuger (Baunetz)
Blærer, sprekker, avskallinger i pussen Utilstrekkelig heft til underlaget, ulik varmeutvidelse, kjemiske reaksjoner Avklar årsaken i pussoppbyggingen, ikke overmal
Blærer og nettlignende sprekker etter maling Uegnet maling på systemet IBP: eksempel på betydningen av systemkompatibelt materialvalg

IBPs utsagn om vindushjørner og platesammenstøt stammer fra kontroller av boligbygg med utvendig isolasjon av hard polystyrenskum og kunstharpikspuss (1975/76, 1983, 1995). Ifølge IBP kan resultatene overføres til mineralske systemer.

Avklar først: Har sprekken kommet til ro?

For sprekker i murverk anbefaler Baunetz Wissen en trinnvis fremgangsmåte. En sprekk som har oppstått, kan midlertidig lukkes med fugemasse. Hvis sprekker har eksistert svært lenge og ikke lenger vil endre seg, bør den hittil gjeldende pussen fornyes med nettarmert puss.

Kriteriet er altså bevegelsen, ikke bredden. Om en sprekk fortsatt arbeider, lar seg bare fastslå ved gjentatt måling på merkede steder. Hvor lenge det er nødvendig i det enkelte tilfellet, avhenger av årsaken.

Tre veier: overbygge, armere, utbedre

Vei Når den passer Hva som er dokumentert
Overbygge Rolige, fine sprekker uten funksjonsskade, for eksempel sprekker i platesammenstøt etter ettersvinn IBP: Sprekker i platesammenstøt som i begynnelsen oppstod ved ettersvinn, kan dekkes varig av en sprekkfyllende maling. Sprekkoverbygging betegner et materiales evne til å overbygge sprekker i underlaget uten at funksjon eller integritet lider.
Armere Rolige sprekker som er større eller hyppigere; blærer og avløsninger i belegget Baunetz: Ved lenge eksisterende, uendrede sprekker fornyes pussen med nettarmert puss. IBP oppfører ekstra armerte pusslag og armerte belegg som vedlikeholdstiltak; i tre tilfeller hadde imidlertid også maling vært nok. Armering er altså ikke noe påbudt tiltak.
Utbedre Sprekker med en årsak som beveger seg, eller manglende heft i pussen Baunetz: Bevegelsesfuger mellom vegg og dekke forhindrer deformasjonsforskjeller; en sprekk som har oppstått, kan midlertidig lukkes med fugemasse. Ved hefteproblemer må årsaken i pussoppbyggingen avklares før det belegges.

Hvilken sprekkbevegelse et belegg overbygger, er en systemegenskap. Prøvingsmetoden for dette beskriver DIN EN 1062-7 «Bestimmung der rissüberbrückenden Eigenschaften» (bestemmelse av sprekkoverbyggende egenskaper; utgave 2004-08). Resultatet hører hjemme i databladet til det aktuelle systemet; hvordan man leser slike opplysninger, viser artikkelen Lese datablad: V- og W-klasser.

Hvorfor sprekkvidder bare gjelder knyttet til et system

Tall for sprekkvidde står alltid i sammenheng med et system. Et eksempel fra en DIBt-godkjenning (DIBt: Deutsches Institut für Bautechnik, tysk institutt for byggteknikk) for et beleggsystem på armert betong i oppsamlingskar (ikke for fasader): Systemet overbygger varig sprekker opptil 0,4 mm bredde; eksisterende sprekker over 0,2 mm skal lukkes eller utbedres før belegging, etter at årsakene er fjernet. To grenser altså: en som systemet klarer, og en som krever forberedelse.

For fasadebelegg gjelder ikke disse verdiene. De viser bare at man må slå opp begge grensene i databladet eller godkjenningen til det valgte systemet, i stedet for å sette en generell millimeterverdi.

Når vann blir et problem

DIN 4108-3 setter regnbeskyttelse ved slagregnbelastning i forgrunnen, slik at vann ikke kommer inn i konstruksjonen fra overflaten gjennom sprekker eller ved kapillær oppsuging. Baunetz Wissen beskriver tre belastningsgrupper; utvendig puss uten spesielle krav til slagregnbelastning kan bare brukes i regioner i gruppe I, for gruppe II og III må det utføres en vannavvisende puss. Det taler for å ta stedets belastningsgruppe med i vurderingen av en sprekk.

Ved det undersøkte polystyren-WDVS påvirket pusssprekker ifølge IBP ikke fuktinnholdet i isolasjonssjiktet, fordi isolasjonsmaterialet ikke er hygroskopisk og ikke sugende; følgeskader var ikke å vente. Ved sugende underlag eller isolasjonsmaterialer kan det forholde seg annerledes.

Hva som bør dokumenteres før belegging

  • Fotografer sprekkforløp og plassering (vindushjørner, platesammenstøt, flate).
  • Kontroller sprekkbevegelsen og noter resultatet.
  • Angi årsaken: svinn, varmeutvidelse, heft, armering.
  • Begrunn det valgte tiltaket og sammenlign det med databladet.
  • Meld betenkeligheter skriftlig mot maling på bevegelige sprekker som oppdragsgiveren krever, helst før arbeidene begynner. Artikkelen Kontroll av underlaget etter VOB og BFS beskriver formen.

I mange tilfeller er det uavklart hvor lenge en sprekk må observeres før den kan klassifiseres som rolig. Det finnes ingen fast regel for dette; den avhenger av årsak, bygningsdel og årstid og hører derfor hjemme i dokumentasjonen av beslutningen.

Kilder

→ Økonomisk planlegging av fasadebeskyttelse i eldre bygg

Les videre

Mer praksiskunnskap fra samme fagfelt.